Ja, det er fort gjort å la følelser ta overhånd, men det er veldig fint når man kan se at man kanskje har gått litt over streken med hva man har sagt.
Jeg skjønner deg veldig godt, for jeg har bare holdt på med flokk og oppdrett i litt over seks år, så det er ikke så lenge siden jeg så på undulathold som bare kos.
Når man har en flokk, må man bare lære seg at man av og til må ta vonde avgjørelser til beste for den enkelte fugl eller for hele flokken.
Det å omplassere en volierefugl til stueliv, er egentlig minst like ille som å la den få slippe unna hvilke problemer den måtte ha ellers. En fugl som er vant til å være sammen med en hel guppe av likesinnede og med full "frihet" i et romslig voliere, vil mistrives stort om den blir tatt ut av flokken og satt i et bur med bare noen få timers uteliv hver dag, om den er heldig. Fugler har ikke kort hukommelse, så mistrivselen vil høyst sannsynlig være permanent og føre til et kort liv.
Du er ikke den første og du blir ganske sikkert ikke den siste, som synes at vi som har mange fugler og driver oppdrett, kan være rimelig kalde, men det er slett ikke tilfelle. Vi gjør ikke annet enn å tenke på fuglenes beste hele tiden. Det innebærer også å gjøre ting vi ikke liker.
David var en smule rask med å skrive ut sin frustrasjon og det er kanskje ikke så lurt, det heller, fordi det kan gi et veldig feil inntrykk av hvor mye glede vi har av fuglene og hvor mye vi gjør for at de skal ha det så bra som mulig.
Veldig lurt å tenke seg om en gang eller to og trekke pusten dypt, før man skriver.
