Det er alltid trist å miste unger, særlig når de begynner å få noen dager på baken, men som du beskriver dem, høres det ut som om det har vært noe galt med disse.
Dersom de tre eldste utvikler seg normalt, vokser så du ser det fra dag til dag og utvikler dun og fjær i riktig tempo, kan det godt gå bra med dem, men det kan være at du har et kull som kan være smittet av fransk felling og da kan alt gå bra lenge, helt til det plutselig detter av fjær like før de er flytteklare, rundt fem-seks uker.
Skjer det, må du nesten se an hvor hardt rammet de er og ta det fra der.
Jeg har hatt kull der to har hatt varierende grad av ff og en holdt seg helt frisk. De to felleungene ble her. Den ene ble mor til et helt friskt og fint kull, den andre kom aldri så langt. Begge levde korte, men gode liv her. De ble ca tre år gamle, så vidt jeg kan huske.
Denne sesongen fikk det første kullet mitt FF. En ga jeg bort, med noe manglende fjær, men han lever bra og flyr litt. De andre var for hardt rammet og det endte med at fire av fem unger døde eller måtte avlives før de var fire måneder.
Jeg synes ikke du skal ta sorgene på forskudd, men være forberedt på at ting kan skje. Ikke lov bort unger før du ser at de blir seks uker uten å miste fjær. Går alt bra, kan du fint selge dem videre, om du ikke vil beholde dem selv.
